Hei alle sammen
Da var Husteateret overstått - og for et oppmøte!
Fullt hus og ingen som gikk etter pausen, veldig gøy!!
Så gikk turen videre til Ålesund Teaterfestival!
Her er noen bilder fra visningene på Hotell Atlantica
mandag 15. mars 2010
Bilder fra Ålesund Teaterfestival
Hei alle sammen
Da var Husteateret overstått - og for et oppmøte!
Fullt hus og ingen som gikk etter pausen, veldig gøy!!
Så gikk turen videre til Ålesund Teaterfestival!
Her er noen bilder fra visningene på Hotell Atlantica
mandag 15. februar 2010
Snart er det HUSTEATER
De siste ukene har dere jobbet godt, noen har vært flinkere enn andre til å synliggjøre arbeidet sitt her - men uansett: snart er det tidenes første HUSTEATER i Teatersalen på Høgskulen i Volda.
Ta noen bilder fra øvinger og legg de ut her
Gleder meg!
Ta noen bilder fra øvinger og legg de ut her
Gleder meg!
tirsdag 9. februar 2010
Drosjeeigaren: Del 4 & 5
Dei siste vekene har me jobba ytterlegare med karakteren, både på eigenhand og i samarbeid med andre (helst del 4).
Sakte men sikkert får ein stadig vite meir om karakteren sin, bakgrunn, hobyar, bekjentskapskrets osb. Mesteparten via fantasien sjølvsagt :)
Gjennom samarbeid med andre har eg (heldigvis) fått tilbakemelding på at mine valde tema og bodskap verkar legitime og passande. Vidare har ein òg komen fram til idear i forhold til framtidige rekvisittar, her vert det heilt sikkert forandringar, både av praktiske og "kunstneriske" grunnar...
I løpet del 5 av arbeidet med monologen fekk eg ein ny forståing av karakteren min; eller rettare sagt, fekk eg styrka mitt inntrykk av karakteren.
Men det viktigaste eg fekk ut av denne prosessen var at eg såg at det er mykje att å jobbe med i forhold til korleis karakteren skal framstå; særleg kroppsspråk og talemåte.
Dessutan gjekk sjølve framføringa heller...dårleg, men greit å få ein slik i fleisen, så vert ein ikkje kjepphøg iallefall :)
Det er ikkje lett å vere to personar samstundes!
Sakte men sikkert får ein stadig vite meir om karakteren sin, bakgrunn, hobyar, bekjentskapskrets osb. Mesteparten via fantasien sjølvsagt :)
Gjennom samarbeid med andre har eg (heldigvis) fått tilbakemelding på at mine valde tema og bodskap verkar legitime og passande. Vidare har ein òg komen fram til idear i forhold til framtidige rekvisittar, her vert det heilt sikkert forandringar, både av praktiske og "kunstneriske" grunnar...
I løpet del 5 av arbeidet med monologen fekk eg ein ny forståing av karakteren min; eller rettare sagt, fekk eg styrka mitt inntrykk av karakteren.
Men det viktigaste eg fekk ut av denne prosessen var at eg såg at det er mykje att å jobbe med i forhold til korleis karakteren skal framstå; særleg kroppsspråk og talemåte.
Dessutan gjekk sjølve framføringa heller...dårleg, men greit å få ein slik i fleisen, så vert ein ikkje kjepphøg iallefall :)
Det er ikkje lett å vere to personar samstundes!
søndag 31. januar 2010
Ordisten
Navn: Berit Olafsen
Alder: 37
Fødselsdato: 19 Oktober.
Sivilstatus: enslig
stjernetegn: vekt
Yrke: vaskehjelp/ uføretrygda
Adresse: Vikeveien 16a.
I teksten er temaet ensomhet, Berit snakker sjelden med andre mennesker når hun da først gjør det, klarer hun ikke å få fram det hun vil si. Det er ingen som virkelig hører på henne.
Hun kjefter på folk og får selvfølgelig negative meldinger tilbake. Det er ingen som bryr seg om hvordan hun virkelig har det. Jeg ser på det som en utfordring å ikke få det til å bli en karakterisering av slike kvinner, jeg vil ikke gjøre det til et revynummer. Jeg vil få fram den skjørheten som er i teksten, men vil allikevel også få frem litt av humoren som ligger der.
Berit vil fortelle noen denne hendelsen som har hendt henne med de ungdommene, men hun bruker veldig lang tid for å komme til saken. Det kommer digresjon på digresjon på digresjon ut av henne, og hun viser en stor usikkerhet. Dette må jeg også jobbe med for å få fram på et riktig vis. Jeg har ikke helt bestemt meg for hvem hun snakker til, det kan være til en venninne som hun bare babler tøv med, eller det kan være til kassadama, hun bare tilfeldig snakker til.
Jeg måtte gjøre Berit yngre enn jeg hadde tenkt, først syntes jeg at dette ble veldig vanskelig, men nå ser jeg at det selvfølgelig gjør karakeren me realistisk, og at det blir lettere og ikke gjøre "narr" av henne da. En trist skjebne i 30 alderen, kan også oppføre seg litt gammelmodig.
Hun trenger ikke være gammel i alder, selv om hun er gammel til sinns.
tirsdag 26. januar 2010
En skikkelig romantisk historie
Endringer og TBV.
Det er mange gjentakelser i teksten, så noen av disse har jeg valgt å stryke. Det er også noen digresjoner som jeg utelater. Men ingen hele avsnitt.
Det jeg må jobbe med å få fram er når rollen snakker til publikum og når rollen snakker til seg selv (husker tilbake). Jeg må få fram at dette er Sissels historie i starten, men at hun plutselig dikter opp en ny slutt. Og hvorfor forlater hun denne fantastiske Arnfinn Engbråten? Hun er redd for å bli glad i noen. Redd for den dagen det tar slutt. Hun tror ikke at noen kan elske henne. Rollen har en utvikling gjennom monologen. Det jeg tenker foreløpig (uten p ha prøvd det ut på gulvet) er at i starten er hun ganske selvsikker en god stund, men ettersom hun husker mer og mer tilbake, blir hun mer og mer sårbar. Og dette når et høydepunkt da hun forteller at hun faktisk elsker Arnfinn Engbråten. Så skjer det en rask endring hvor hun prøver å hente seg inn igjen og dikter opp en fiktiv slutt.
Tema: Lengten etter det uoppnåelige
Budskap: Muligheten for kjærlighet finnest. (Eller noe i den duren).
Vilje: Berøre. Bli litt sint på karakteren
Tja, dette vil vise seg om fungerer når jeg får prødt ut rollen på gulvet.
Det er mange gjentakelser i teksten, så noen av disse har jeg valgt å stryke. Det er også noen digresjoner som jeg utelater. Men ingen hele avsnitt.
Det jeg må jobbe med å få fram er når rollen snakker til publikum og når rollen snakker til seg selv (husker tilbake). Jeg må få fram at dette er Sissels historie i starten, men at hun plutselig dikter opp en ny slutt. Og hvorfor forlater hun denne fantastiske Arnfinn Engbråten? Hun er redd for å bli glad i noen. Redd for den dagen det tar slutt. Hun tror ikke at noen kan elske henne. Rollen har en utvikling gjennom monologen. Det jeg tenker foreløpig (uten p ha prøvd det ut på gulvet) er at i starten er hun ganske selvsikker en god stund, men ettersom hun husker mer og mer tilbake, blir hun mer og mer sårbar. Og dette når et høydepunkt da hun forteller at hun faktisk elsker Arnfinn Engbråten. Så skjer det en rask endring hvor hun prøver å hente seg inn igjen og dikter opp en fiktiv slutt.
Tema: Lengten etter det uoppnåelige
Budskap: Muligheten for kjærlighet finnest. (Eller noe i den duren).
Vilje: Berøre. Bli litt sint på karakteren
Tja, dette vil vise seg om fungerer når jeg får prødt ut rollen på gulvet.
En skikkelig romantisk historie
Navn: Sissel Rognlid
Alder: 30
Fødselsdato: 16. september
Stjernetegn: Jomfruen
Adresse: Kryssveien 13B, Oslo
Yrke: kassadame
Alder: 30
Fødselsdato: 16. september
Stjernetegn: Jomfruen
Adresse: Kryssveien 13B, Oslo
Yrke: kassadame
mandag 25. januar 2010
Oppg 3. "Rita se hit`a"
Personalia:
Navn: Rita Larsen
Alder: 28
Fødselsdato: 13.desember 1981
Stjernetegn: Skytten
Adresse: Østre Aker kirkegård
Yrke: Død
Navn: Rita Larsen
Alder: 28
Fødselsdato: 13.desember 1981
Stjernetegn: Skytten
Adresse: Østre Aker kirkegård
Yrke: Død
Oppg. 2 "Rita se hit`a"
Etter å ha lest igjennom monologen x antall ganger har jeg blitt bedre kjent med Rita og hennes liv. Det er tydelig at hun har hatt et sterkt behov for å bli sett gjennom hele barndommen og livet pga det som har foregått mellom henne og faren i hjemmet. Hun har prøvd å skaffe oppmerksomhet ved å tisse i skolegården og vise rumpa til guttene i fjerde klasse, men hun har ikke nådd frem.
Det første hun sier er "Du husker ikke meg" og det blir en gjennomgående replikk i hele monologen. I starten virker det som om hun prøver å etablere forholdet sitt med den/dem hun evt. snakker med. Hun nevner hvor hun satt i klasserommet, at de gikk til samme pianolærer, og at de var på den samme kinoen en gang. Jeg har valgt å kutte ut det avsnittet om kinoen. Jeg liker det egentlig ganske godt, men føler at det bare blir en gjentakelse av "mimringa" og ikke har det viktigste innholdet.
Rita er død! Det finner man ut etterhvert i monologen. Men jeg må bestemme meg for hvordan hun døde, og jeg tror hun døde av overdose. Eller jeg kan vel egentlig si - VET at hun døde av overdose, fordi det bestemmer jeg;) Men jeg trenger å gjøre noe i teksten for å få frem dette og det synes jeg er litt vanskelig å finne. Hun nevner at hun ikke turte å prøve morfin en gang, men dette har jeg strøket. Hvis hun har dødd av overdose må hun ha turt å prøve morfin, og selv om det i teksten er ironi, velger jeg å stryke det for å gjøre det tydligst mulig.
Hun snakker også om hvordan hun døde, men hun "husker ikke", og det er her jeg tror jeg må finne ut hva jeg må stryke for å få frem hva hun egentlig døde av. Dette jobber jeg fortsatt med..
Jeg har også valgt å stryke setninger som bare er repetisjon av det samme hun har sagt flere ganger. Så lenge jeg ikke mister det innholdet jeg vil formidle føler jeg det greit å stryke.
Tema: Misbruk i hjemmet
Budskap: Å bli sett (Å se de som trenger å bli sett)
Vilje: Berøre
Det første hun sier er "Du husker ikke meg" og det blir en gjennomgående replikk i hele monologen. I starten virker det som om hun prøver å etablere forholdet sitt med den/dem hun evt. snakker med. Hun nevner hvor hun satt i klasserommet, at de gikk til samme pianolærer, og at de var på den samme kinoen en gang. Jeg har valgt å kutte ut det avsnittet om kinoen. Jeg liker det egentlig ganske godt, men føler at det bare blir en gjentakelse av "mimringa" og ikke har det viktigste innholdet.
Rita er død! Det finner man ut etterhvert i monologen. Men jeg må bestemme meg for hvordan hun døde, og jeg tror hun døde av overdose. Eller jeg kan vel egentlig si - VET at hun døde av overdose, fordi det bestemmer jeg;) Men jeg trenger å gjøre noe i teksten for å få frem dette og det synes jeg er litt vanskelig å finne. Hun nevner at hun ikke turte å prøve morfin en gang, men dette har jeg strøket. Hvis hun har dødd av overdose må hun ha turt å prøve morfin, og selv om det i teksten er ironi, velger jeg å stryke det for å gjøre det tydligst mulig.
Hun snakker også om hvordan hun døde, men hun "husker ikke", og det er her jeg tror jeg må finne ut hva jeg må stryke for å få frem hva hun egentlig døde av. Dette jobber jeg fortsatt med..
Jeg har også valgt å stryke setninger som bare er repetisjon av det samme hun har sagt flere ganger. Så lenge jeg ikke mister det innholdet jeg vil formidle føler jeg det greit å stryke.
Tema: Misbruk i hjemmet
Budskap: Å bli sett (Å se de som trenger å bli sett)
Vilje: Berøre
torsdag 21. januar 2010
Del 3
Personalia for rollen i "Den ufrivillig melankolske drosjeeieren":
Namn: Sigurd Langkollen
Alder: 40 år
Fødselsdato: 11 April 1970
Væren - "dynamisk, høy avgjørelseskraft, har stort initiativ og motivasjon og er ærlig og direkte. Men du har også en tendens til sinne, aggresjon, grovhet, utålmodighet, egoisme og raseri."
(sitert frå http://www.sidene.no/horoskop/stjernetegn.htm)
Her juksa eg eigentleg litt, laga fødselsdato etter at eg hadde lest kva Væren gjekk ut på. Synest med ein gong at det passa brukbart. Utan at eg personleg har noko tru på stjerneteikn, sjølvsagt.
Adresse: Snauskogbratten 41, Ytrebygda, 5862 Sandsli
Yrke: Eigar av drosjefirmaet ASAP Taxi i Bergen
Namn: Sigurd Langkollen
Alder: 40 år
Fødselsdato: 11 April 1970
Væren - "dynamisk, høy avgjørelseskraft, har stort initiativ og motivasjon og er ærlig og direkte. Men du har også en tendens til sinne, aggresjon, grovhet, utålmodighet, egoisme og raseri."
(sitert frå http://www.sidene.no/horoskop/stjernetegn.htm)
Her juksa eg eigentleg litt, laga fødselsdato etter at eg hadde lest kva Væren gjekk ut på. Synest med ein gong at det passa brukbart. Utan at eg personleg har noko tru på stjerneteikn, sjølvsagt.
Adresse: Snauskogbratten 41, Ytrebygda, 5862 Sandsli
Yrke: Eigar av drosjefirmaet ASAP Taxi i Bergen
Oppg.2 "Den ufrivillig melankolske drosjeeieren"
Tema: Det å utrette noko viktig; gjere ein forskjell
Bodskap: Lukke er ikkje noko ein har, men noko ein er/lukke kan ikkje kjøpast, men må finnast.
Vilje: Alle har ei historie å fortelje, og det å ikkje dømme folk etter utsjånad/førsteinntrykk. Ein veit aldri kva slags historiar som ligg bak kvar enkelt.
Endringar i tekst:
min tekst er ikkje av dei lengste, med det er alltid rom for endring, for å komme nærmare essensen i teksten.
Har vald å fjerne linja "Norbatt. Kontigent XXIV Mek-tropp. KPA." i slutten av første avsnitt; pga at den først og fremst ikkje er naudsynt eller tilførar karakteren noko, samstundes er den tung å lese/seie. Vekk med seg! :)
Vidare vil eg droppe eit avsnitt om at karakteren har boblebad (3 linjer), det blir mest tom-preik, og trur ikkje karakteren vil miste noko på at eg tek vekk akkurat den delen.
("Jeg har boblebad jeg. Så det er jo ikke akkurat noe jeg sier fordi jeg ikke har råd." Osb)
Vibeke kom med to forslag til endring seinare i teksten, som eg ved ettertanke er enig i.
Når karakteren snakkar om at Chugum har blitt bitt av ein slange, så er det ei setning:
"Og det er noe dritt de slangene der. Alle slanger er dritt, men særlig de der nede."
På dette tidspunkt har det allereie blitt etablert at Chugum har blitt bitt av ein slange, me skjønnar at den er giftig, som er...vel, dritt. Klarar meg utan den setninga.
I nest siste avsnitt er det nokre greier som eg syns var vanskeleg å få sagt utan å stusse eller stoppe opp (dvs slutten av setninga, blir litt hakk i plata):
"Ja når vi var på perm, så var det jo damer og gambling og dyr sprit og hva vet jeg og det var et kjør og vi lo og knulla og knulla og lo, men"
No kan det kanskje verke som eg er prippen her og vil luke ut enkelte ord, men hadde faktisk problem med å skrive den siste greia der riktig, det er fort gjort å rote til (rekkefølge).
Men om eg droppar "Ja når vi var på perm..." og i staden byrjar avsnittet med:
"Akkurat den kvelden - da satt jeg der med kameratene mine og AG'en og en øl og visste at den - akkurat den ene dagen - det var den dagen jeg gjorde noe bra her i livet...osb".
For meg blir det meir kraftfullt og til poenget; visst er det sikkert relevant at min karakter husker tilbake til damer, gambling, dyr sprit og knulling, men det er dåden med å redde Chugum som betyr noko han!
No er det sikkert vanskeleg å forstå samanhengane her når eg ramser opp linjer (ikkje sikker på om det er meininga?) og fjerner ditt og datt, det hadde vore lettare med teksten foran seg.
Til mitt forsvar (for at dette blir helsikes langt) så veit eg ikkje nokon annan måte å gjere det på OG det er eit arbeidskrav ;-)
Bodskap: Lukke er ikkje noko ein har, men noko ein er/lukke kan ikkje kjøpast, men må finnast.
Vilje: Alle har ei historie å fortelje, og det å ikkje dømme folk etter utsjånad/førsteinntrykk. Ein veit aldri kva slags historiar som ligg bak kvar enkelt.
Endringar i tekst:
min tekst er ikkje av dei lengste, med det er alltid rom for endring, for å komme nærmare essensen i teksten.
Har vald å fjerne linja "Norbatt. Kontigent XXIV Mek-tropp. KPA." i slutten av første avsnitt; pga at den først og fremst ikkje er naudsynt eller tilførar karakteren noko, samstundes er den tung å lese/seie. Vekk med seg! :)
Vidare vil eg droppe eit avsnitt om at karakteren har boblebad (3 linjer), det blir mest tom-preik, og trur ikkje karakteren vil miste noko på at eg tek vekk akkurat den delen.
("Jeg har boblebad jeg. Så det er jo ikke akkurat noe jeg sier fordi jeg ikke har råd." Osb)
Vibeke kom med to forslag til endring seinare i teksten, som eg ved ettertanke er enig i.
Når karakteren snakkar om at Chugum har blitt bitt av ein slange, så er det ei setning:
"Og det er noe dritt de slangene der. Alle slanger er dritt, men særlig de der nede."
På dette tidspunkt har det allereie blitt etablert at Chugum har blitt bitt av ein slange, me skjønnar at den er giftig, som er...vel, dritt. Klarar meg utan den setninga.
I nest siste avsnitt er det nokre greier som eg syns var vanskeleg å få sagt utan å stusse eller stoppe opp (dvs slutten av setninga, blir litt hakk i plata):
"Ja når vi var på perm, så var det jo damer og gambling og dyr sprit og hva vet jeg og det var et kjør og vi lo og knulla og knulla og lo, men"
No kan det kanskje verke som eg er prippen her og vil luke ut enkelte ord, men hadde faktisk problem med å skrive den siste greia der riktig, det er fort gjort å rote til (rekkefølge).
Men om eg droppar "Ja når vi var på perm..." og i staden byrjar avsnittet med:
"Akkurat den kvelden - da satt jeg der med kameratene mine og AG'en og en øl og visste at den - akkurat den ene dagen - det var den dagen jeg gjorde noe bra her i livet...osb".
For meg blir det meir kraftfullt og til poenget; visst er det sikkert relevant at min karakter husker tilbake til damer, gambling, dyr sprit og knulling, men det er dåden med å redde Chugum som betyr noko han!
No er det sikkert vanskeleg å forstå samanhengane her når eg ramser opp linjer (ikkje sikker på om det er meininga?) og fjerner ditt og datt, det hadde vore lettare med teksten foran seg.
Til mitt forsvar (for at dette blir helsikes langt) så veit eg ikkje nokon annan måte å gjere det på OG det er eit arbeidskrav ;-)
onsdag 13. januar 2010
Velkommen til vår felles blogg
Hei alle!
Som et ledd i å bruke IKT mer inn i undervisningen har Seksjonen for drama/teater i Volda bestemt at dere skal benytte blogging som refleksjonsverktøy i arbeid med arbeidsoppgaven i Skuespillerteknikk.
En gang i uka skal dere legge inn noen ord om hvordan dere har jobbet denne uka og hvilke problemstillinger dere står overfor. Dere skal også publisere bilder som dokumenterer arbeidet deres.
Lykke til, og jeg gleder meg til å se ;-)
Hilsen Vibeke Preus Bech
Emneansvarlig
Som et ledd i å bruke IKT mer inn i undervisningen har Seksjonen for drama/teater i Volda bestemt at dere skal benytte blogging som refleksjonsverktøy i arbeid med arbeidsoppgaven i Skuespillerteknikk.
En gang i uka skal dere legge inn noen ord om hvordan dere har jobbet denne uka og hvilke problemstillinger dere står overfor. Dere skal også publisere bilder som dokumenterer arbeidet deres.
Lykke til, og jeg gleder meg til å se ;-)
Hilsen Vibeke Preus Bech
Emneansvarlig
Abonner på:
Kommentarer (Atom)