En skikkelig romantisk historie

Endringer og TBV.

Det er mange gjentakelser i teksten, så noen av disse har jeg valgt å stryke. Det er også noen digresjoner som jeg utelater. Men ingen hele avsnitt.
Det jeg må jobbe med å få fram er når rollen snakker til publikum og når rollen snakker til seg selv (husker tilbake). Jeg må få fram at dette er Sissels historie i starten, men at hun plutselig dikter opp en ny slutt. Og hvorfor forlater hun denne fantastiske Arnfinn Engbråten? Hun er redd for å bli glad i noen. Redd for den dagen det tar slutt. Hun tror ikke at noen kan elske henne. Rollen har en utvikling gjennom monologen. Det jeg tenker foreløpig (uten p ha prøvd det ut på gulvet) er at i starten er hun ganske selvsikker en god stund, men ettersom hun husker mer og mer tilbake, blir hun mer og mer sårbar. Og dette når et høydepunkt da hun forteller at hun faktisk elsker Arnfinn Engbråten. Så skjer det en rask endring hvor hun prøver å hente seg inn igjen og dikter opp en fiktiv slutt.

Tema: Lengten etter det uoppnåelige
Budskap: Muligheten for kjærlighet finnest. (Eller noe i den duren).
Vilje: Berøre. Bli litt sint på karakteren

Tja, dette vil vise seg om fungerer når jeg får prødt ut rollen på gulvet.